2. pinsedagstur 2017

Mandag 5. juni, 2.pinsedag «Bli kjent i bygda di»

Den tradisjonelle 2.dags pinseturen falt i år på den 5.juni. Vel 60 spreke og vitebegjærlige deltagerne hadde møtt opp ved Haslestadlinna /Hvittingfossveien, nærmere bestemt ved trafostasjon for å delta på den vel tre timer lange turen i relativt godt pinsevær.

Turen var lagt til et noe ukjent område for svært mange, til området kalt Rien, et høydedrag syd for Haslestad, langs en tidligere hovedvei mellom Hof og Vassås. Hva navnet Rien betyr, hadde Stein ikke noe eksakt svar på. Et søk i Kartverkets database ga hele 18 treff og viser at det fins mange ulike steder i Norge med samme navn, det være seg navn på en innsjø på Røros, eller en landbrukseiendom i Sande.I området er det registrert mellom 15 og 20 gravhauger Veien gikk fra Haslestad over Hostvedt- gårdene mot Gran og Vassås kirke.  Turen var grundig prøvegått og undersøkt på forhånd av turens guide og kjentmann, Stein Kvarme.  Valget av årets vandretur har sin bakgrunn i Steins Kvarmes engasjement for dette området. Han har gjennomsøkt området med metalldetektor og ellers saumfart og studert de mange restene etter tidligere bosetting. Det er registret mellom 15 og 20 ukjente gravhauger i området og kanskje har det også ligget en førkristen kultplass i dette området?

Den første stoppet ble gjort i et skogholt nær veien hvor det ble påviste en gammel gravhaug med en litt trist historie. En potetkjeller er gravd ut her i nyere tid kunne Stein fortelle. Her bodde etter sigende skomaker Ole Olsen på en plass kalt Rienplassen som tidligere lå under Søndre Haslestad. Grunneier nå er Jørgen Haslestad, Nordre Haslestad. Huset på denne plassen ble revet i 1884. Låven brant på 1900-tallet. Noe rester og utstyr er funnet etter skomaker Olsen. Gravhaugene som er lokalisert og registrert i Hof er vesentlig fra Jernalderen, og gravhaugene fra denne perioden er enten runde eller avlange.  Lenger sør stopper følget ved det som kan være rester av en gammel hulveg, men den er ikke registrert. En forhøyning i terrenget var neste stopp, tydeligvis det også en gravhaug som ligger i et område med flere liknende hauger. Lenger mot sørvest påviser Stein forekomsten av store steiner, lagt i en bestemt formasjon, i en rund ring med en toppstein i midten. Dette fenomenet kan ifølge Stein skjule et kultsted, ikke unaturlig i et område med mange gravhauger. Imidlertid er det ingen lokale stedsnavn i området som underbygger kultplass-teorien. Alle gravhauger tilhører store gårder, men her har man ikke registrert noen gård. Et kjent navn i området er Grindløkka, men det er ikke tegn til noen stor gård her. Den siste gravhaugen vi kom til var den største i området. Den er godkjent av arkeolog, men ikke registrert enda. I området er det kun tre godkjente graverhauger av i alt 15- 20 påviste, og som ifølge Stein bør undersøkes av arkeolog.

Følget fortsatte deretter videre på den gamle hovedveien og gjorde en stopp rett ved Gampedalen og Gampesteinen for å bli orientert om det omfattende senkningsarbeidet i Vassåsvassdraget, vassdraget fra Vivestad til Haslestad. Dette vassdraget er flomutsatt og den første senkningen ble foretatt på 1920-tallet. Imidlertid ble ikke flomproblemene løst før i 1959/60 da det ble sprengt en 500 meter lang kanal i Dokka som førte vassdraget direkte ned i Rønnebergdammen. Dokketjern i Dokka ble da senket med 2 meter. Dette ble i meste laget for vassdraget oppstrøms, og på 1990-tallet ble det bygd en terskel ved utløpet av Grennesvannet for å hindre gjengroing av dette vannet.

De botanikklærde i følget registrerte flere forekomster av krydderplanten pors, en krydderurt som ble mye brukt i tidligere tider, både som medisinplante, middel mot utøy (fluer og mygg, lopper og lus) og som smakstilsetning med humle ved ølbrygging.

Vandringen fortsatte så videre mot låven på Øvre Hostvedt, der vi ble mottatt av Halvdan Solberg , utkledd i tidsriktig antrekk fra tidlig 1900-tallet.  Han bidro med flere historier med fra ulike lokale hendelser fra 1913 og utover. Muntre barneminner fra egen oppvekst på Nedre Hostvedt på tidlig 50-tall ble også formidlet på en lun og underfundig måte. Han leste også opp en historie om rampestreker fra «Hof-Minne «skrevet av Ole Kristian Sjue. Han overrakte Lynette Sjue manuskriptet med en rikt illustrert forside til historien som et minne om dagen. Per Jacob Ber bidrog også med å fortelle om en dramatisk hendelse fra sin oppvekst da låven på Sør-Solberg raste sammen på «snøvinteren» 1951-52.

Avslutningsvis fortalte Åse Marie Green om sitt bosted Nord-Solberg der det ligger en registrert kultstein, en type offerstein i primærleie. Mange har spurt seg om hvorfor det er så mange jernalder gravhauger i Hof og Vassås. Hennes avdøde mann, Kjell Andresen, var en av ildsjelene i et stort arbeid med skilting og kartlegging av tidligere bosetting i området.

De som bidro med ulike innslag ble takket for innsatsen og følget tok deretter fatt på siste bit av veien mot Hvittingfossveien og ned mot Haslestad igjen. I skjæringen langs den nye gangveien, kunne Stein fortelle om de store og sjeldne forekomstene av rombeporfyr i området, en steinart som bare er kjent i Oslofeltet, Øst-Afrika og Antarktis.

Ref. Anne Kristine Høstmælingen