27.08.17 – Tur til Ulefoss

Referat fra heldagstur til Ulefoss, søndag 27.august 2017

Årets heldagstur gikk til Ulefoss og Ulefoss Jernværk. Frammøtested for 36 påmeldte var tradisjonen tro Best bensinstasjon i Hof. Vel om bord i bussen, med leder Aud-Marit som guide og med sjåfør Harald fra Hvittingfoss ved rattet, var følget klar for dagens utflukt. Aud-Marit ønsket velkommen og ga en fyldig orientering om dagens program. Litt godt beregnet tid ga rom for å kjøre på litt andre veier enn opprinnelig planlagt og vi fikk bl.a. se et stort og nytt veianlegg under arbeid, en ny vei fra Kongsberg til Notodden som åpnes høsten 2019. Videre over Meheia til Notodden fikk vi se Meheia viadukt, Norges vakreste jernbanebru, ifølge sjåfør Harald. Ferden gikk videre via Sauherad kommune med eplebygda Gvarv. Vi fikk også se den høyeste jernbanebrua i Norge, ved Hjuksebø.

Ved ankomst i Ulefoss var første stopp kaféen «Spiseriet» på Øvre Verket, der vi ble traktert med kaffe og rundstykker.

Øvre Verket var tidligere hjem for familier tilknyttet Ulefoss Jernværk. Guiden Ann Cathrin Haugland Andersen, sertifisert guideforteller fra Ulefoss Kulturarv, var omviser. Hun personifiserte en enke med fire barn, «Oline Heggen, 1919». Hun fortalte levende om hverdagslivet sitt på verket og det lille samfunnet bygget i tunformasjon med mange små hus der folk bodde tett i tett. Boligene tilhørte «Værket» og «Oline» drev et lite hotell på to rom og kjøkken. Beboerne hadde «billig ved og fri kiste», fortalte Oline. Det lille samfunnet besto av «Olines hus», «Andreasstua», «Huset på muren», «Sandbakkens hus», «Lars-Anders’ hus» med flere.

Med stor innlevelse fortalte hun om flere av de som bodde og virket der. Anne var gift med Anders og bodde på et rom og kjøkken og en kvist. Mannen arbeidet på «Værket» og Anne sydde tøyposer brukt til dystepulver, et pulver brukt i forbindelse med støping på verket. Alfred og Sofie bodde i et annet hus med elleve barn. Alfred jobbet på pussehuset hos Cappelen i tillegg til jobben som graver på kirkegården. Karine var en annen geskjeftig kvinne på tunet. Hun var nærmest «legekyndig» og satte igler på folk.

Husene var nå satt fint i stand som små muséer og ga et levende bilde av hvordan folk levde der i tidligere tider. På tunet var det nå en gammel landhandel, et skjulmuseum, et skogsarbeidermuseum og dertil en gammeldags seksseters utedo.

Holla Historielag hadde eget hus for noen av sine samlinger på det samme tunet.

Guiden avsluttet sin livlige historiefortelling til oss med å si på Ulefosmål: «Det var grusomt snålt at dere ville komma å høre på meg!»

Ulefoss Hovedgård var neste stopp. Tre guider ventet oss foran den staselige hovedbygningen og en av guidene ga til beste en grundig historieforelesning om eieren Niels Aall (1764-1854), hans familiehistorie og historien fra 1814 og framover. Niels Aall var den første statsråd i en norsk regjering i 1814. Han var handels- og tollminister. Sammen med Jonas Collett stod han bak Mossekonvensjonen og han ble slik en sentral person i fredsforhandlingene da Norge gikk i union med Sverige i 1814.

Ulefoss Hovedgård ble bygget som et sommerhus med gårdsbruk og hage. Som eier av Ulefossgodset planla Niels Aas byggingen, inspirert av klassisk europeisk byggeskikk. «Jeg ønsker meg et moderne hus i klassisk stil», skal han ha uttalt. Og slik ble det. Huset er for øvrig bygget av slagg fra jernverket. Bygningen i empirestil er å betrakte som et hovedverk i norsk arkitekturhistorie. Familien Aall har bodd på stedet sammenhengende siden 1830, og Karen Aall var den siste som bodde her. Hun flyttet ut i 2010. Nå eies og drives Ulefoss Hovedgaard av en stiftelse.

Etter denne første orienteringen, ble vi delt i to grupper ved omvisning inne i selve hovedhuset. De ulike rommene; spisestuen, biblioteket, den grønne salongen og flere av gjesterommene var velutstyrte med originale møbler, malerier og vakre bruksgjenstander fra ulike perioder i husets historie. De store vedovnene i huset, såkalte obeliskovner, var fra Nes Jernværk og ikke fra Ulefoss som man skulle tro. Mange celebriteter, både kongelige og andre kjente personer har gjennom tidene gjestet Ulefoss Hovedgaard. Svensken Mørner var krigsfange på hovedgården 1808-1809, Napoleon III var på besøk i 1878, og både Kong Håkon VII og Kong Olav har overnattet i kongeværelset.

Som siste del av omvisningen på Ulefoss var det gjort avtale med leder i Holla historielag, Gunnar Sanden. Han ble med oss i bussen på en rundtur i Ulefoss og ga oss en fin orientering og innføring i Ulefoss’ historie, også kalt «trillebårbyen». Ulefoss har til sammen tre slott, kunne han fortelle. Foruten Ulefoss Hovedgaard, har man Holden (99 rom) og Kohinoor. Bussen tok oss forbi Holla kirkeruiner fra 1215 og Holla gård, Telemarks største gård. Gården eies av familien Cappelen.

Oppholdet på Ulefoss ble avsluttet med en velsmakende middag på «Spiseriet.» I bussen på tilbaketur til Hof orienterte leder om ulike prosjekter under arbeid i laget; arbeidet med «Prosjektet Lemmelåven», deretter arrangementet på Haslestad i anledning Kulturminnedagen 17. september, og til sist prosjektet «Skilting av Malmveien Eidsfoss – Konnerud».

Ref. Anne K H