Hof-fotografen

 Else Makloufis artikkel i Hof-Minne 2005: 

Vår lille bygd hadde faktisk sin egen profesjonelle fotograf allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Reidar Hornbæk vil huskes av mange, da han virket både som lærer og fotograf her i Hof i over 30 år. Han satte spor etter seg – ikke minst ved de tusener av fotografier som han tok. Det henger nok fremdeles mange familieportretter rundt omkring i stuene i Hof og i de omkringliggende bygder som Hornbæk var mester for, og mange gamle album inneholder nok hans bilder.   

Reidar Hornbæk ble født i 1879 i Oslo, som sønn av lærer Teodor Hornbæk. Det var kanskje derfor det falt seg naturlig også for ham å utdanne seg til et sikkert læreryrke, noe han gjorde i Holmestrand, hvor han tok lærereksamen i1907 . Før dette hadde han gått i fotograflære i Oslo, men det var et usikkert yrke å være fotograf og ikke noe å forsørge en framtidig familie på. Som nyutdannet lærer ble han ansatt på Rivelsrud skole i Hof, og han fikk bo på hybel på Hof skole. Hver dag gikk han til fots til skolen på Rivelsrud, om vinteren gikk han beint over isen til Hafsrud over Søndre Nes. I løpet av denne vinteren ble han kjent med datteren på Nes, Thora Henriksen, som han giftet seg med i 1915. I perioden l9l4 – 1916 var han medlem av Herredstyret, og han var også forsorgsforstander.   
Fra 1908 til 1940 var Reidar Hornbæk ansatt som Iærer ved Hof skole, hvor han underviste 3.,4. og 5. klasse. Han var kjent som en dyktig lærer. Etter at han giftet seg med Thora bodde de først på Engelstad ved Stua-Brua, hvor de to eldste barna, Helge (f. 1916) og Jan Erling (f . I9ll) ble født. Senere bodde de både på Kolstad, på Hovlandhøgda og på Thorshaug, før de i1928 kjøpte Skansen i Hof sentrum. I mellomtiden var også sønnen Torbjørn født i 1919. Skansen bar tidligere navnet Manuelstua, og før det Garverstua. Her hadde det bl.a. vært bakeriutsalg, så her var en stor bakerovn. Thora Hornbæk var særdeles glad i hagearbeid og det blomstret alltid langs stakittgjerdet og i den store hagen hennes.   
Reidar Hornbæk drev i alle år med fotografering på fritiden, og siden arbeidet som lærer krevde ham 6 dager i uka, ble det mest fotografering på søndager. Folk kom hjem til ham for å la seg fotografere, og ofte ble søndagsmiddagen kald fordi det kom kunder. Han fotograferte ofte brudepar, de kom gjerne hjem til ham før vielsen i kirken, og de ble fotografert utendørs hvis været tillot det, ellers inne i stua. Han skrev dagbok, og herav framgår det at han hadde dårlig råd og måtte slite med gammelt og klumpete utstyr når han fotograferte. Om høsten var det konfirmantfotografering, da leide han bil med sjåfør av Ola Weseth og hadde oppdrag så langt unna som Komnes og Efteløt.   
Fotoutstyret var ikke som i våre dager. Bildene ble laget på store plater i A4 størrelse.   

Ofte kom folk for å la seg fotografere til bilsertifikat. Til et slikt bilde fikk han bare brukt halvparten av en plate, og siden det alltid hastet medframkalling, brukte han gjerne den andre halvparten til å ta bilder av barna eller kona. Han laget et fotoalbum til hvert av barna, og de har nok mange flere situasjonsbilder og bilder fra dagliglivet enn det som var vanlig på den tiden. Det var portrettfotografering som var det vanligste, samt noen gruppebilder.   

Han tok en mengde bilder av familien, også med seg selv til stede. Fotoapparatet sto på et stativ og platene lå i en kassett, som ble satt inn i apparatet. Han måtte trekke et mørkt klede over seg og apparatet når han stilte det inn, for apparatet var ømfindtlig for lys. Rett før han tok bildet, trakk han plata tilbake for å åpne for lyset, og så løp han og satte seg eller stilte seg opp sammen med familien. På den måten kunne han også lage selvportretter. Han framkalte alle bildene selv, og siden han ikke hadde noe eget fotoatelier, ble dette gjort på kjøkkenet om natta, da fikk han regjere der som han ville. Om morgenen hang det så filmer til tørk rundt om i huset, festet med tegnestifter, noe kona ikke alltid var like glad for.

Hornbæk fikk på oppdrag laget en hel del prospektkort av sine bilder, for eksempel av kirker, skoler, butikker og andre severdigheter. Han var godt kjent som fotograf i Botne og Holmestrand og andre nabokommuner. Dessuten hadde han faste oppdrag for Eidsfos Verk. Hver gang de hadde laget en ny ovnsmodell, tilkalte de Hornbæk for å komme til Eidsfoss og ta bilde av den til katalogen deres. Hornbæk syklet den lange veien til Eidsfoss med det tunge fotoapparatet på styret, året rundt. Disse oppdragene for Eidsfos Verk tjente han en del på, men ellers var det nok så som så med inntjeningen. Han hadde ingen faste takster, men tok det han mente var rimelig, og det var ikke stort.

Reidar Hornbæk pensjonerte seg fra lærerjobben i1940,61 år gammel. Etter dette ble det også mer eller mindre slutt med fotograferingen, da han hadde dårlig helse. Han døde i 1953,74 år gammel.

Kilde:  Jan Erling Hornbæk

Else Makloufi