«Haslestad, fra levende samfunn til storindustri».
Leder Aud-Marit ønsket velkommen til de nær 100 frammøtte til Hof Historielags arrangement, i anledning Kulturminnedagen 2017.
Temaet for årets kulturminnedager 2017 er Kulturminner i samfunnets tjeneste. Kulturminnedagene markeres i hele Europa i september hvert år. I Norge er det 2-300 aktiviteter i alle landets fylker. Kulturminnedagene koordineres av Norges Kulturvernforbund og er en del av samarbeidet «European heritage days». Det er en dag for å lære, mimre og å minnes. Hof Historielag har valgt å legge sitt arrangement til Haslestadområdet og vår tilnærming til årets tema ble som følger: «Haslestad fra levende samfunn til storindustri».
I sin innledning videre fortalte hun at Hof Historielag har holdt på med kulturminneregistrering i kommunen siden 2011 og enda er det en del uregistrerte kulturminner utover de godt 1000 som er registrert.
Haslestad er rode 18 og det var minnene registrert av Arne Grønseth som ble lagt til grunn for hans historiske fortelling om Haslestadområdet i tidligere tider. Ordet og mikrofonen ble gitt til Arne Grønseth som loste forsamlingen gjennom de kommende to timene.
Han ble godt assistert av Stein Kvarme som viste bilder av de ulike minnene på storskjerm. Arne Grønseth fortalte at han alltid hadde hatt et nært forhold til Haslestad og Haslestadbanen. Store forandringer har funnet sted siden han vokste opp og hadde sin skolevei over området. Han viktigste kilder til den historiske fortellingen var en beretning om Haslestad Bruk av Olav Lindseth, Hof bygdebok, Hof-Minne, egen hukommelse og andres beretninger.
Han viste innledningsvis en skisse laget av Egil Kvilhaug over området slik det var på 1930-tallet. Egil Kvilhaug supplerte og fortalte om bygninger og virksomheter som befant seg på området som skissen viste. På oversiktsbilder fra 1965 kunne man se traséen forbi Nordre Haslestad i retning Hvittingfoss, nedkjørselen til fotballbanen, boliger og veien til Lian m.m.
Et maleri av Brubakken dampsag, malt av lærer Ragnar Mo Skrede for brukseier Ole Lindseth ble og vist fram. Maleriet er en god kopi av et maleri av Jahn Ekenæs fra 1890
Opprinnelig var Haslestad et myrområde med Bikketjern og Dokketjern i sør-øst. Det eneste bestående er Vabråtan. På Vabråtan ble det holdt dyrskue fra 1869 og fram til på 1950-tallet. Til dette området ankom til godt ut på 1950-tallet omreisende sigøynere og tatere med hest og vogn. Her slo de seg ned i kortere perioder, før de la ut på landevegen igjen. I 1952 var det en stor militærøvelse med hovedkvarter på området, kunne Arne Grønseth fortelle. Det hendte også at det var ulike utstillinger, dansetilstelninger og mye annet.
Et annet minne var Haslestad stasjon, sentralt plassert på området og en viktig del av det dagliglivet på området. Ordet ble gitt til jernbanehistoriker Håkon Westby som fortalte om Holmestrand-Hvittingfossbanen. Denne jernbanestrekningen hadde stor betydning for fremveksten av sagbruket. Han viste fram gamle bilder fra traséen. Egil Kvilhaug mente å kunne kjenne igjen en person fra et av bildene. Banen fra Hvittingfoss til Holmestrand var i drift fra 1902 til 1938. Banen ble i sin tid finansiert ved salg av aksjebrev. Han fortalte også detaljert om den postale historien. Postgangen den gang var langt raskere og hyppigere enn i dag, og folk i området kunne faktisk både sende og få post tilbake samme dag, noe som ikke er vanlig i vår tid.
Mange av de frammøtte hadde mange minner og historier på lager, og flere bidro med sine fortellinger. Det var personer som enten hadde vokst opp eller arbeidet på Haslestad
Lilly Langsrud, f. 1934 kunne fortelle at hun var født på den gamle jernbanestasjonen. Hun formidlet på en fin måte hvordan det var å vokse opp på området under helt andre materielle vilkår enn i våre dager. «Vi måtte bære vann både inn og ut», sa hun.
En annen viktig virksomhet på Haslestad var smia til smed Ole Andersen. Den ble bygget i 1903 og drevet fram til 1958 da den ble revet. Ny smie ble deretter oppført og drevet av smed Einar Andersen fram til at også den ble revet i 1990. Jorunn Gustavsen, f. Haslestad kunne fortelle om smia der hun hadde likt seg godt. «Jeg ville vaske den svarte smia da jeg var liten, men det ble aldri noe av,» fortalte hun.
Butikken på området, landhandelen, hadde en sentral plass på området. Egil Kvilhaug far, Jørgen Kvilhaug startet landhandel på Haslestad i 1910 og drev fram til 1931. Andre drivere kom til etter han, og det ble drevet butikk der fram til slutten av 70-tallet. Egil Kvilhaug fortalte på en morsom og underholdene måte om en god og minnerik oppvekst på Haslestad. Det var fine muligheter for å drive idrett, både fotball og håndball ble spilt på Haslestadbanen. Om vinteren var det skøytebane der. Det var til og med flombelysning, kunne han fortelle. Noen ganger var det kostymeskøyteløp. Dansegulv var det og på området og her ble det ble pyntet med kulørte lykter når det var lørdagsdans. Om sommeren badet ungene i Løken mellom Dokketjern og Lianelva. Løken ble senere fylt igjen og inngikk som en del av industriarealet.
Arnulf Gurrik og Kolbjørn Grønseth, to veteraner i idrettssammenheng i Hof, bidro med gode og frodige beretninger om fotballkamper og andre idrettsarrangementer fra gamle dager.
Et bilde, malt av Erna Borge som også vokste opp på Haslestad, viste glade barn som bader i Løken. Reidun Nyhus delte også minner fra sin oppvekst på Haslestad. «Vi badet i Løken og fisket i Dokketjern». Det var liv og røre og det var mange ulike mennesker som kom til området. Dit kom kremmeren Tank med sitt «mobile kjøpesenter» på sykkel. Til og med et tivoli, med en «ekte fakir», El Jukan fant veien til Haslestad. Vi fikk også høre om Emma og Petter, et omreisende par som etter hvert hadde 11 barn.
Etter mye historie og mange gode historier var det tid for en velfortjent kaffepause med varm kaffe og ferske kanelsnurrer. En beinstrekk ble det også tid til før Per Lindseth som en avslutning fortalte om sagsbrukshistorien på bruket.
Beretningen begynte med oppstarten i 1874 med Brubakken Dampsag og tok oss fram til Haslestad av i dag, en moderne industrivirksomhet eid av Bergene Holm AS. I løpet av alle disse årene har Haslestad vært en stor og viktig arbeidsplass i kommunen. Det har i den senere tid vært store endringer preget av mange ombygginger, nye driftsmåter og ny teknologi. Økte investeringer har vært gjort og nye eiere har kommet til i de senere årene. I 2011 ble Haslestad Bruk AS solgt til Bergene Holm AS.
Før omvisningen på uteområdet ble alle bidragsyterne takket for innsatsen av leder Aud-Marit Lillehof. Gavene som ble overrakt var eksemplarer av en film om historien Holmestrand-Hvittingfossbane og tidligere utgaver av Hof-Minne.
Dagen på Haslestad ble avsluttet med en omvisning, ledet an av en kunnskapsrik og engasjert Per Lindseth. Vi fikk en grundig forelesning i hvordan bruket drives nå, og også informasjon om hvilke planer bedriften har for framtidig drift på området.
Ref. Anne K H
hofhistorielag.com 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.