Skjee kirke

Referat fra arrangementet «Ut på tur med Torsdagskonsertene», torsdag 8. juni, 2017.

(Foto: kirken.no/stokke)

Årets tur gikk i år til Skjee kirke, i Stokke kommune. Rundt 15 personer reiste i privatbiler til den flotte middelalderkirken, en romansk langkirke bygget i stein på 1100-tallet.

Tradisjonen tro ønsket Gert Olav Green velkommen til omvisningen og den etterfølgende minikonserten og ga «ordet» til kantor Dorothee Raschwitz. Hun spilte en orgelintroduksjon, et preludium til ‘Deg være ære ‘av Christian Cappelen (norsk organist og komponist, 1845-1916).

Deretter ble kveldens omviser og foredragsholder Helge Klingberg introdusert. Helge Klingberg er en nestor innen sitt fagfelt og har arbeidet som kirkegårdskonsulent og forfatter i mange år. Han har vært medforfatter av et utall av bøker, hefter og tidsskrifter og vært eneforfatter av en rekke verker innen sitt felt. I 2016 ble boka Gravplassen utgitt, en fagbok om forvaltning. Som omslag på denne boka har han benyttet et bilde av Hof kirke med den store, gamle eika. Han ble i 2011 tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin store innsats innen gravplassektoren.

Helge Klingberg startet sin orientering ved å bruke noen plansjer laget av skolebarn i området, for å illustrere kirkens historie. Første plansje viste kirken i 1664. Innledningsvis ble det gitt litt informasjon om geologien i området. Skjee kirke ligger på Vestfold-raet, omtrent 70 meter over havet. Langs raet fins morenejord med fra stor stein ned til leirpartikler. Kirkens alder er uviss, men det menes at den er fra 1100-tallet.

Kirken er vigslet til apostlene Paulus og Johannes og feiret sitt 800-års jubileum i 1987. Den ble først nevnt i skrifter i 1330, i et tvistemål mellom abbeden i Tunsberg og biskopen i Oslo. Kirken har hatt ulike navn gjennom tidene, men fra slutten av 1800-tallet ble Skjee-navnet etablert. Kirken er også nevnt i Raudeboka (en type regnskapsbok for biskopene) på slutten av 1500-tallet. I 1673, under Grevskapsstriden bestemte kongen at en del av kirkene skulle legges under grevskapet Jarlsberg. Dette resulterte i dårlig vedlikehold og etter snaue 100 år måtte kirkene selges, og det var en spleis mellom noen bønder i området. Dette kan ses på som forløperen til dagens ordning. Fra 1884 eies kirkene av menighetene. Klingberg tok deretter for seg ulike bygningsmessige endringer og ombygginger gjennom tidene, ikke ulikt det som ble gjort i andre kirker i Vestfold fra samme periode. I 1884 ble hele taket tatt ned, og en ny takkonstruksjon ble bygget, slik at antall plasser i kirken kunne dobles. Det ble samtidig bygget et tretårn og et lite sakristi. Den siste restaureringen ble gjort i 1932. Et korparti i betong ble nybygget i 1936. Samtidig ble en ny tårnfot støpt.

Klingberg fortalte så litt om interiøret i kirken, først om kirkeklokken, en middelalderklokke, støpt av forløperen til Olsen Nauen, Anders Rise. Det gamle orgelet fra 1875 ble erstattet med et nytt orgel i 1932. Altertavlen, innrammet av korintiske søyler har et maleri av to kvinner som symboliserer håp og tro. Prekestolen har et felt for hver av de fire evangelistene og er fra renessansen (tidlig 1600-tall), men den er aldri i bruk, kunne Klingberg fortelle. Døpefonten av tre står på tre kuler. Messingfatet har en avbildning av den hellige Kristoffer, som bærer Jesusbarnet på sin arm.

Når det gjelder kirkegården er den delt i to, med en tredjedel på hver side av kirkebygget.

I 2003 ble det bygget en kirkestue, litt syd for kirken. Den er mye benyttet av lag og foreninger.

I forbindelse med kirkejubileet ble det bestilt ny messehagel fra Laila Thorrud i Hof. Alle kirketekstilene er prydet med skjee-korset, til like med alle kirkebenkene i. En ny messehagel fra Lailas hånd er bestilt, en festutgave i hvitt.

Gert Olav Green takket for det innholdsrike foredraget og introduserte deretter kantor Dorothee Raschwitz på orgel og Edvard Stustad på kornett. Disse to stod for en variert og fin minikonsert. På programmet stod kjente komponister som Felix Mendelssohn Bartholdi og Vivaldi. I tillegg fikk vi høre Vårsøg av Henning Sommerro og preludiet til Te Deum av Marc-Antoine Charpentier, bedre kjent i dag som kjenningsmelodien til Eurovisjonens sendinger.

Gert Olav Green takket først spesielt foredragsholder og deretter musikere med overrekkelse av vakre blomster for deres bidrag til en innholdsrik og fin kveld i Skjee kirke.

Ref.
Anne K Høstmælingen

Reklamer