Referat fra heldagsturen, søndag 15.september 2013, til Oslo med omvisning på Akerhus festning og slott.
Akershus festning. Fra høyre: Munks tårn, Jomfrutårnet, Det kongelige mausoleum, Sørfløyen, Romeriksfløyen, Knutstårnet, Det dobbelte batteri og Laboratoriekjøkkenet (hvit bygning). Blåtårnet, Romerikstårnet og Nordfløyen i bakgrunnen. Prins Carls bastion fra 1648 går fra Munks tårn og til høyre mot sjøen. Romeriksbastionen fra 1611 og 1641 i forkant av Knutstårnet
42 deltagere møtte fram til avreise med buss fra Hof på årets heldagstur i september.
Stemningen i bussen var som alltid god, regn og litt kjølig vær til tross. Servering av nystekte boller og varm kaffe i bussen tidlig en søndags morgen var kjærkomment.
Leder Aud-Marit Lillehof ønsket velkommen til utflukten og presenterte dagens program samt bussjåføren, Simon Sandlund, vår sjåfør i år som i fjor.
Den første omvisningen startet kl. 10.30, med fremmøte ved Karpedammen og besøkssenteret. Den unge og blide guiden Ronja møtte oss og ga først en innføring og orientering om Akerhus’ 700 årige festningshistorie, fra Håkon Håkonsson og fram til 1814-15,som avslutter tiden for festningens operative historie. Hun tok oss deretter med på en innholdsrik og spennende vandring på festningsområdet der vi gjorde stopp ved de mest sentrale historiske bygningene og stedene.
Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i Norgeshistorien, med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer og dramatiske hendelser. Et lynnedslag i 1527 gjorde at store deler av festningen brant ned, men festningen har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.
På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820-50. Festningen gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel- og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.
På midten av 1800-tallet var det ca. 500 fanger på området. Det ble drevet en utstrakt håndverks- virksomhet med fangene som arbeidskraft, og mange hadde spesielle evner. Løvene på Løvebakken ved Stortinget ble hugget av steinhuggere på Akershus.
Ved Kronprinsens bastion med kruttårn og kruttkammer fra 1755 ble vi vist en særmerkt bygning med 3 meter tykke murer. I 1830 ble den gjort om til sovesal og beryktede fanger som Ole Høiland og Gjest Baardsen hadde hatt tilhold her under sine opphold i straffeanstalten. Vi passerte videre fengselskirken fra 1866 som ble benyttet under 2.verdenskrig.
Selve fengselet var i bruk fram til 1950. Vidkun Quisling satt her i påvente av rettsaken mot han etter krigen. Han ble henrettet ved det gamle kruttmagasinet 24. oktober 1945.
Siste del av omvisningen på festningsområdet ble avsluttet med en omvisning nede i Knutstårnet, tidligere kalt kanniktårnet.
En rikholdig og svært velsmakende lunsj ble så inntatt på den hyggelige kafeen Skansen, nede ved Christiania Torv.
Etter lunsj var det omvisning inne på Akershus slott ved to ulike guider. Vi samlet oss først i borggården med Romerikstårnet og Nordfløyen, Romeriksfløyen til en innføring i slottets bygningshistorie fram til i dag.
Det var den tiltaksrike Christian IV som begynte utbedringen av festningen fra en middelalderborg til et rennesanseslott og til å gi det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Det ble benyttet kalkstein og teglstein i ombyggingen av borgen. Videre ble hele festningsområdet sterkt utvidet da ny militærteknologi krevde bastioner og voller. Vel inne i selve slottsbygningen vandret vi med vår kunnskapsrike guide gjennom de ulike fløyene i slottet. Vi besiktiget fengselsceller som var i bruk allerede på 1700-tallet. Vi stoppet videre i det kongelige gravkapellet. På den ene siden av krypten finnes levninger av tre medlemmer av kongefamilier fra middelalderen, kong Sigurd Jorsalfare, kong Håkon 5. (grunnleggeren av Akershus slott) og hans dronning Eufemia av Rügen.
Det kongelige mausoleum med de kongelige sarkofager, befant seg i en egen avdeling av krypten. Kong Håkon den 7., dronning Maud, kong Olav den 5. og kronprinsesse Märtha hviler her.
Videre ble vi guidet og orientert om Akershus slottskirke og de ulike store salene; Kristian 4.s sal, Romerikshallen, dronning Margrethes sal samt Olavs sal. En innholdsrik og interessant vandring i bygninger som har spilt en svært sentral rolle i eldre og nyere norsk historie. Omvisningen ble
avsluttet i borggården der vi først startet. Ref. Anne K. Høstmælingen
hofhistorielag.com 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.