Referat fra julemøte i Hof Historielag, onsdag 4. desember, 2024.
Sted: Menighetshuset i Hof,
Styret i Hof Historielag , ved leder Per Kristian Gurrik, ønsket de vel 80 fremmøtte velkommen med servering av gløgg og pepperkaker til årets tradisjonelle julemøte, på Hof Menighetshus også i år.
Julemøtets program ble så presentert av Per Kristian Gurrik.
Kveldens kulturelle innslag var et foredrag og en orientering om Hof Historielags prosjekt Lemmelåven ved Fred Nordseth og Ole Bertil Grennæs.

Ovenstående bilde gir et godt inntrykk av Lemmelåven slik den nå ser ut innvendig. Når gjenstående arbeide er avsluttet, vil en fyldig billeddokumentasjon bli lagt ut på Hof Historielag hjemmeside, forhåpentligvis innen høsten 2025.Nedenstående tekst er et sammendrag av orienteringen som ble holdt av Fred Nordseth og Ole Bertil Grennæs.
Orientering om Lemmelåven på julemøtet 2024
Spørsmålet om bevaring av Lemmelåven ble for alvor reist allerede tidlig på 1990-tallet. Ifølge Hof bygdebok ble Lemmelåven reist på Heierstad på 1850-tallet av en svensk forvalter som arbeidet på Eidsfoss Verk og at bygningstypen trolig hadde sin opprinnelse fra Sverige eller Finland. Imidlertid har Nordiska Museet i Stockholm slått fast at denne bygningstypen ikke kan ha sin opprinnelse verken i Sverige eller Finland. En annen teori framsatt av arkitekt Roar L. Tollnes fra Sandefjord er at Lemmelåven er en «foredlet» utgave av en type tørkehus eller «storhesjer» for korn som det har vært flere av i Drammensvassdraget. En utgave av denne fantes også på gården Thorud på Eidsfoss og som ble overtatt av Vestfold fylkesmuseum. Spørsmålet om en mulig redningsaksjon for Lemmelåven på 1990-tallet endte med at interessen for bevaring ikke var stor nok og at bygningen kanskje var for spesiell.
Imidlertid var det ildsjeler fra Eidsfoss og Hof Historielag som ikke ville akseptere en slik konklusjon. Arbeidet med å redde Lemmelåven ble reist på nytt. Imidlertid ble det gjort klart at Eidsfoss Verk AS forlangte at bygningen måtte fjernes fra Berg, men at Verket var villig til å bidra med tilskudd på kr 50.000 til flytting og gjenreising av låven. Hof Historielag skulle stå som eier av låven. Kulturvernmyndighetene slo fast at bevaring av Lemmelåven ville ha stor kulturhistorisk verdi. Flere forslag til plassering av låven kom på bordet, bl.a. alternativ plassering på Eidsfoss, Reidvin-tunet i Hillestad og på gården Søndre Voll ved Hof sentrum.
Etter befaring i 2017 ble plasseringen på Søndre Voll anbefalt av fylkeskommunen, og Holmestrand kommune godkjente deretter demontering og lagring av låven på Voll. Arbeidet med demontering av låven kunne dermed starte i regi av historielaget. I løpet av sommeren ble alle lemmer og taket tatt ned av en dugnadsgjeng på 6-7 personer. Imidlertid ble det tidlig klart at manuell demontering av sjølve reisverket måtte skje ved hjelp av ei mobilkran. Dette skjedde sommeren 2018 og alt av materialer som kunne gjenbrukes ble frakta til Voll og forsvarlig lagra der.
Selv om plasseringen på Voll kunne framstå som ideell for gjenreising av Lemmelåven, sentralt plassert i et landbruksmiljø omgitt av andre verneverdige bygninger og en velvillig grunneier, gjensto en omfattende byråkratisk godkjenningsprosess med hensyn til kommuneplan, jordlov og bygningslovsmyndigheter. Prosessen tok mer enn et år før ei festetomt på punktfeste ble endelig godkjent høsten 2019 og byggearbeidet kunne komme i gang. Samme år ble prosjektet innvilget et tilskudd fra Sparebankstiftelsen på kr 250.000. Byggeprosjektet skulle gjennomføres med John Olafsen som bygningsteknisk ansvarlig, Fred Nordseth som antikvarisk ansvarshavende og Ole Bertil Grennæs som prosjektleder.
Om byggeprosessen
Byggearbeidet kom i gang i mars 2020 med opparbeiding av tomta. Den snøfattige vinteren 2020 gjorde at Knut Lindseth kunne grave ut tomta allerede i februar 2020. Det viste seg å være store fjellkuler i tomta som måtte sprenges og planeres. Tidlig i mars ble tomta utsprengt av Holmestrand Fjellsprenging som stilte sin 20-tonns gravemaskin gratis til disposisjon for planering av tomta med Jens Sundby som maskinfører. Både Knut og Jens tok jobben på dugnad. For å sikre et godt fundament for bygget ble det avklart med både bygningsmyndigheter og vernemyndigheter at fundamenter kunne støpes, forutsatt at de ikke ville bli synlige når bygget sto ferdig. Synlige fundamenter skulle bestå av de samme stablede granittblokkene som pilarer som opprinnelig da Lemmelåven sto på Berg. Fundamentene ble støpt på våren av murerfirmaet Fabian Bettum, mens 12 pilarer av solide granittblokker ble profesjonelt stablet av Ole Petter Bergan med gravemaskin og hydraulisk klype. Han var godt hjulpet av John Olafsen med laser.
Våren 2021 kunne arbeidet med å legge golvet i bygget starte. Ingen av de gamle materialene av sviller, bjelkelag og golvplank kunne gjenbrukes. Dette er grove materialer som nesten ikke er å få kjøpt i byggevareforretninger. Imidlertid fikk vi kjøpt alt dette fra saga til Rune Bekkeseth i Botne. Alt dette arbeidet ble utført på dugnad. En særlig takk til Ludvig Larsen og Vidar Tormodsrud som spikret golvplanken med 6-toms spiker i steikende sol på forsommeren. Alle nye materialer ble behandlet med jernvitrol for å se gamle ut.
Alle veggene i Lemmelåven består av lemmer som kan åpnes, i alt 100 lemmer, mange i dårlig forfatning. Sesongen 2021/22 ble det inngått et samarbeid mellom historielaget og Hof Lions Club om restaurering av lemmer. Samarbeidet startet med et kurs i restaurering på antikvarisk grunnlag med Fred Nordseth. I alt ble det restaurert vel 40 lemmer. Av disse måtte seks lemmer lages helt nye.
Lemmelåven ble laget for gjennomkjøring med porter i hver ende. Anleggsgartnerfirma Kalager laget to kjørebruer i naturstein kostnadsfritt fordi firmaet hadde en ansatt som skulle ta svenneprøve i legging av mur med naturstein og gravemaskin.
Det ble tidlig klart at hvis prosjektet skulle bli både praktisk og økonomisk gjennomførbart, måtte konstruksjonen av bygget forenkles. Veggene måtte bygges først i form av moduler som ei kasse, mens taket deretter måtte bygges i form av takstoler som monteres oppå veggene. Opprinnelig var låven et stolpebygg hvor stolpene gikk helt til taket.
For å sikre nok egnede materialer til overkommelige priser har prosjektleder i tre vintre hugget tømmer i skogen på Grennes og som er skåret på lokale sager, herunder undergurter i lengder på opptil 8,5 meter. Fred Nordseth og prosjektleder har restaurert og til dels bygd nye veggmoduler.
Våren 2024 var alt klart til å reise bygget. To innleide, profesjonelle tømrere, John Olafsen og Petter Nordseth, har arbeidet på bygget i ca. 400 timer. I tillegg har flere frivillige hjulpet til som medhjelpere og tilretteleggere for tømrerne. Tidligere restaurerte bygningsdeler er satt sammen i moduler og elementer. Disse er reist manuelt, kun takstoler er montert ved hjelp av innleid mobilkran. Planen for sesongen 2024 var å ferdigstille reisverk og legging av tak med undertak og tett duk. Imidlertid har en også greid å ferdigstille to vegger med lemmer ferdig montert.
Prosjektet har hittil kostet kr 556.505 i direkte utlegg. I tillegg kommer flere hundre timer i dugnad, herunder dugnad med traktorer, gravemaskiner og lokale sager. Prosjektet er finansiert med kr 250.000 i tilskudd og kr 50.000 fra Eidsfoss Verk. Resten er finansiert med egenkapital fra historielaget. Opprinnelig kostnadsoverslag fra 2019 var kr 450.000 inklusive egeninnsats på kr 40.000. Kostnadsoverskridelsen skyldes i hovedsak vesentlig større kostnader til grunnarbeidet.
Gjenstående arbeid er ferdigstilling av resten av lemmene, slik at tømrerne kan montere de to siste veggene vår/sommer 2025. I tillegg skal taket lektes og tekkes med gammel takstein som historielaget har fått av Bjørn Bråthen fra Tryterud. Området rundt låven må også ryddes, planeres og tilsåes. Gjenstående arbeid er kostnadsberegnet til kr 180.000 i direkte utlegg. I tillegg kommer egeninnsats i form av dugnad. Det er søkt Sparebankstiftelse om en tilleggsfinansiering på kr 180.000. Frist for ferdigstilling av prosjektet er 1. desember 2025.
Hva kan Lemmelåven brukes til – noen tanker om etterbruk
Kan det utvikles et slags bygdetun rundt Lemmelåven og eigammel smie på gården Søndre Voll. Området ligger i nær tilknytning til Hof sentrum med bibliotek/flerbrukshus og med gangavstand til Hof skole (barneskole og ungdomsskole). Kan det utvikles et samarbeid mellom skolen og historielaget med tanke på aktiviteter basert på tidligere tiders dyrkings- og høstingsmetoder og håndverkstradisjoner. Både på gården og i området rundt finnes mye gammel landbruksredskap som skriker etter å få en meningsfull anvendelse.
Eieren på gården er svært interessert i et samarbeid med historielaget om å utvikle aktiviteter på gården hvor Lemmelåven kan inngå sammen med den gamle smia (fullt utstyrt smie fra ca. 1850) og et mangfold av gammel jordbruksredskap og som finnes på gården. Grunnlaget for et slikt samarbeid er allerede nedfelt i en skriftlig samarbeidsavtale som er tinglyst på gården.
Kan vi lage et slags bygdetun på Voll?
Lemmelåven – en lager- og tørkelåve for høy, korn kanskje også for lin. Tresking foregikk trolig også inne i låven med et mobilt treskeverk. På gården finnes allerede Hofs første traktor (Fordson 1924-mod), gammelt treskeverk og slåmaskiner. Disse kan settes sammen i demonstrasjoner av gamle dyrkings- og høstemetoder.
Smia – fullt utstyrt smie med nødvendige redskaper hvor det kan legges til rette for aktuelle aktiviteter.
Aktuelle samarbeidspartnere
Hof skole – grunnskole og ungdomsskole – «Den kulturelle skolesekken» m.fl.
4-H klubben
Bygdeungdomslaget i Botne og Hillestad
Landbrukslaga i bygda (bondelag og skogeierlag)
Reidvintunet
Pensjonistforeningen
Hof Historielag bør nedsette et eget utvalg til å arbeide videre med disse tankene!
De ansvarlige for foredraget, Fred Nordseth supplert av Ole Bertil Grennæs ble behørig takket og overrakt vakre blomsterbuketter.
Deretter fulgte medlemsinformasjon. Per Kristian Gurrik orienterte om styrets arbeid og lagets aktiviteter så langt i året. Det ekstraordinære årsmøtet med suppleringsvalg til styret ble særskilt omtalt, likeledes det etterfølgende høstmøtet med foredrag om Hof Idrettslags 125-årsjubileum og lagets historie ved Tom Arne Akerholt. Så fulgte omtale av årets turarrangement til Halden og turer i nærmiljøet; til henholdsvis Eidsfoss, med besøk på Statshauptmann Schwartz, «Bli kjent i bygda di» med rundtur på Kleppan og tur og omvisning i Ødegårdsanlegget i Vassås.
Neste post på julemøteprogrammet var presentasjon av årets Hof-Minne. Leder i heftekomiteen, Per Arild Bergan, presenterte årets Hof-Minne på sin grundige og ledige måte. Årsheftet Hof-Minne hadde 25-årsjubileum i 2024, og det ble markert med en egen artikkel i Hof-Minne, ført i pennen av Per Arild. Medlemmene av heftekomiteen ble tradisjonen tro overrakt blomster for sitt arbeid med årets hefte. Fra utgivelsen av det første, nye Hof-Minne i 2000 og frem til 2024 har redaksjonen hatt tre ansvarlige og dyktige ledere. Sidsel Vagnild var primus motor for utgivelsen av det første årsheftet, og etter kort tid kom også Else Makloufi med i redaksjonen. Per Arild Bergan er den tredje og nåværende redaktøren. Disse tre ble takket og overrakt blomster for mangeårig iherdig innsats, både som bidragsytere med utallige artikler til heftene, som redaktører og korrekturlesere.
Aud-Marit Lillehof og Tore Hagen ble også takket for sin innsats med å arrangere åpne dager på arkivet, og ikke minst for det viktige arbeidet som er gjort og gjøres med å videreformidle fotoskatten etter fotograf Reidar Hornbæk. Takket være Tore Hagens oppfinnsomhet og kløkt er hundrevis av bilder blitt fremkalt og løpende publisert på facebook, til stor glede for mange av Hofs innbyggere og utflyttede hofsokninger.
Kaffepause med utlodning og utdeling av årets hefte var neste obligatorisk post på programmet. Jubileer må markeres, og i anledning Hof-Minnes 25-års jubileum ble det servert bløtkaker, med påskrift «Hof-Minne 25 år». Som sedvanlig var de fremmøtte usedvanlig rause med loddkjøp, og det ble solgt lodder for den eksakte sum av kr 9879,59 (kontantsalg og Vipps)
Styret ved Per Kristian Gurrik takket for fremmøtet og ønsket medlemmene en fredelig julehelg og et Godt nytt År i 2025.
Ref. Anne K H (sekretær)
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.