Hof Historielags markering av den Europeiske kulturminnedagen, 20.09.2015.

P1050349Temaet for årets Europeiske kulturminnedag 20.09.2015 var Nabolag – Mennesker, kulturminner og historie. Hof historielags arrangement for markere dagen var en velorganisert og godt tilrettelagt tur til skogsområdene mot Øvre Eiker. Vel 90 mennesker hadde fulgt oppfordringen om å bli med til skogs på denne flotte og solrike søndagen.

Første stopp var ved Lopptjern, nærmere bestemt ved krigsminnet «Surrey Baya», ei godt kamuflert hytte der «gutta på skauen» holdt til i 1944-45. To av de som fortsatt er i live, Leif Klausen fra Eidsfoss og Olav Nordstrøm fra Holmestrand var invitert med. Vel framme ved krigsminnet kunne man se restene av hytta «Surrey Baya» og minnesplaketten, satt opp i 1995 med påskriften ««Surrey Baya». Hytta ble bygget sommeren 1944. Den ble brukt av sellejegere i D15 avd.152 Milorg 1944-45.» Plaketten er prydet med monogrammet til Kong Håkon 7.øverst P1050356i høyre hjørne. Ved minnesmerket var det i tillegg laget en utstilling med gamle fotografier, kopier av brev og lister over mange av de som var organisert i ulike Milorg-grupper i området. Mange kjente navn var å se. Dekknavnene til selleforlegningens mest aktive var også nevnt. «Knoll» og «Tott» var to aktive sellejegere fra Hof i område 1525.

De fremmøtte ble ønsket velkommen av leder i Hof Historielag, Aud-Marit Lillehof og de to inviterte, Leif Klausen og Olav Nordstrøm ble særskilt nevnt.

P1050350Ordet ble deretter gitt til Olav Sandlund som fortalte om hyttaIMG_6113 og krigsminnet «Surrey Baya» . Stedet ligger mellom Mjøvann og Øksne og var den første hytta som ble bygget av de som fra 1944 og fram til krigens slutt holdt til i området. Opprinnelsen til navnet på hytta er det flere som har teorier om. Noen mener at den ble oppkalt etter et sted i Indonesia med samme navn, andre mener å vite at navnet kommer fra et skip, et tidligere hvalkokeri, Fl/F «Sourabaya» eid av Tønsbergrederiet Salvesen. Båten ble torpedert og senket av en tysk ubåt på reise fra New York til Glasgow i 1942, og 77 mennesker omkom.

Sandlund fortalte deretter om oppstarten og videre om motstandsarbeidet i Vestfold og i vårt område spesielt, delvis basert på John Rønningens beretning Milorg i Hajernområdet i 1940-1945 og boka Vestfold i krig av Egil Christophersen. D-15 var Milorgs navn på Vestfold distrikt og etableringen av organisasjonen var nøye planlagt. England forsynte troppene med våpen og utstyr, og det ble foretatt flere slipp av våpen og utstyr som ble distribuert i hele D-15 området. Disse slippene kunne bare foregå i godvær og ved fullmåne. Særmeldingen «Idioten har frikvarter» i den illegale sendingen fra London betød at man kunne vente slipp på Mjøvann.

Hva drev de så på med på skauen? Det var trening og opplæring i bruk av våpen og sabotasjeutstyr. Det ble også gitt instruksjon i såkalt «silent killing» med kniv. Enkelte ble sendt ut i spesialoppdrag eller som kurerer. Mye fysisk trening fikk de alle ved å løpe og hoppe og gå på ski.

Juleaften 1944 ble tilbrakt på skauen. Hele 28 mann var samlet for å feire jul i Grønntjernvillaen med god julemat og gaver, og juleevangeliet ble lest.

I følge John Rønningens beretning var i alt 3400 mann totalt beredt til å kjempe på slutten av krigen.

P1050357Da krigen var over, var Milorgkarene lite opptatt av sin tidligere virksomhet. På 1980-90 tallet gjorde detP1050360 seg gjeldende en økende bevissthet blant dem om at de hadde vært med på noe som var verd å minnes og markeres. I 1994 ble det delt ut deltagermedaljer til sellejegere ved en markering på Bamlestua, femti år etter at forlegningen ble organisert. Flere minneplaketter ble satt opp i området, blant annet minneplaketten ved «Surrey Baya» i 1995 og en på Ormemyr, på en slipp-plass kalt «Hassel».

Olav Sandlund ble behørig takket for sitt bidrag med å fortelle og levendegjøre beretningen om «gutta på skauen» i Hof. En samtale mellom Sandlund og de spesielt inviterte, Leif Klausen og Olav Nordstrøm var en fin avslutning på markeringen ved minnesmerket. De ble begge overrakt et Eidsfosskrus fra Hof Historielag.

Deretter fortsatte turfølget til Øksne og kraftdemningen der for å lære om middelalderfunn og kraftutbygging.

Etter en god kaffepause var forsamlingen klar for å høre Christian Erik Nordby fortelle om nyere middelalderfunn ved Øksne og

IMG_6138 Ragnhild Brotnow foredra om kraftutbyggingen ved Øksne og historien bak kraftverket i Hakavika.

I området ved Øksne har det vært bosetting og aktivitet mye lenger

tilbake enn man tidligere har trodd. Nord for Mjøvannsbekken, på en liten øy, på den andre siden av Buskerud-delet, har man funnet flintbiter, rester etter ildsteder, biter av kleberstein og biter av en takke. Funnene kom frem i 2010 da Øksne ble tappet ned og øya kom til syne. Nordby hevdet at det i tidligere tider har vært jernutvinning her og noen har sogar hevdet at naglene i Gokstadskipet skal være laget av jern fra området. Den eldste og best bevarte trelastkontrakten i landet stammer fra dette området. Den befinner seg i Riksarkivet og er fra 1340, altså fra før Svartedauen. Mye er enda uutforsket i området, mente Nordby.

En stor samling av gamle bilder, kart, skisser og illustrasjoner montert opp på et båthus var en nyttig supplement til Ragnhild Brotnows beretning om kraftutbygginga ved Øksne og Hakavika kraftverk. Utstillingen med bilder fra 70- årsmarkeringen av anlegget illustrerte historien fra perioden 1922 til 1992. Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammenbanen (Kristiania-Drammen). Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon.IMG_6130

Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. I dag leverer kraftverket strøm over tre ‘jernbanekraftledninger ‘ nemlig: Asker, Skollenborg og Sande.

Anlegget er i full drift den dag i dag, og kraftverket i Hakavik er ett av to kraftverk i landet som produserer strøm kun til jernbaneformål. Det andre kraftverket er Kjosfoss kraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune. Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra Øksne. Det blir også overført vann fra Hajeren. Kraftstasjonsbygningen fra 1922 er fredet og selve ledningen ut fra anlegget har fortsatt en stor andel av originale master, liner og isolatorer i full drift.

Historielagsleder Aud-Marit Lillehof takket alle bidragsyterne under arrangementet for flott innsats og Eidsfosskrus og bøker ble overrakt.

Ref. Anne K.H.

Fotografier: Berit N.P., Inger R. H.

This slideshow requires JavaScript.

Reklamer