Malmveien

Foredrag holdt av Per Runar Thoresen på Skulkerud ved den offisielle åpningen av Malmveien 18. juni 2022.

Det er ca. 10 år siden (2012) en av Skoger og Konnerud Historielags trofaste medlemmer og anerkjente skautravere lekket ut sine tanker om rekonstruksjon av Malmveien. Han var kjent med at det for ca. 300 år siden ble vinterkjørt malm med hest fra Nikkerud gruver på Konnerud over Vestkauen til Eidsfos Verk i Hof. Hva var det som trigget ham? Hadde han sparket i gamle malmbiter eller hadde han fått ferten av eldgammel hestemøkk eller hadde han funnet rester av en brukket selepinne? Tankene som kværnet i hodet hans måtte han dele med andre og dermed ble en annen lokal hobbyhistoriker og skautraver involvert. I tiden fremover ble det mange uformelle «drømmeturer» hvor fantasien løp mer løpsk enn det hestene gjorde for 300 år siden.

Sti og boplasskomiteen og Kulturminnegruppa i Skoger og Konnerud Historielag hadde sine beslektede arbeidsområder på Vestskauen og på vårt årsmøte i 2017 ble det etter forslag fra de to gruppene vedtatt å formalisere og opprette en egen «Malmveikomite»  

Dette ble starten på en mer formell framdrift av det arbeidet som har ført oss frem til denne dagen. Utover Drammen (Skoger) og Eiker ligger store deler av traseen i Hof kommune og Hof Historielag ble invitert inn i prosjektet og de har deltatt med stor entusiasme.

«Lommekjente» vestskautravere som vi kjenner som lokalkjente fra de siste 2-3 generasjoner hadde hørt lite om denne veien og det er ikke så underlig. Dette skyldes nok at historien lå 300 år tilbake i tid. Hvor lenge er 300 år siden?

Om de 50 åringer som er til stede her i dag hadde oversikt over sin slektshistorie, kunne de gått 10 generasjoner tilbake i tiden. Da kan hende at din 6. tippoldefar var en av Malmveikjørerne.

Fra Konnerud foregikk transporten på vinterstid og kun i en 20-årsperiode fra 1701 til 1723.

Våre konklusjoner på valg av traseen har derfor i stor grad vært basert på egne undersøkelser i tilgjengelige autentiske gamle dokumenter samt utallige timer og dager ute i terrenget. Vi har fått innspill på at deler av transporten kan ha fulgt en annen trase, men det er lite sannsynlig og vi har ikke fått tilgang på dokumentasjon som bekrefter dette.

Eidsfos jernverk

Brigader Hausmann anla Eidsfos jernverk i 1697. Den første smeltingen ved verket foregikk antagelig allerede samme året. Da, som senere, var det jernmalm fra Konnerud, blandet med malm fra Arendalsområdet, som ble smeltet. Lagrene ble fylt opp på forhånd, så allerede året føre, eller på foråret, må malmkjørselen ha gått fra flere gruver på Konnerud og fra lossekaier i Sandebukta. Spesielt Nikkerud gruve ble en viktig «hjemmegruve» for verket. Også ved Dalemyr gruve – nord for Ormetjern på Konnerud – kan drift dokumenteres fra verkets første driftsperiode.

Nikkerud gruve på Konnerud

Gruven ligger i Skramnes skog, like nedenfor og syd for husmannsplassen Nikkerud.

Nikkerudgruvene (opprinnelig Åserud gruver) som ligger på grensen til Nedre Eiker i nærheten av Steglevann hadde sin første drift på slutten av 1600 åra og fram til ca. 1730 åra. Etter et lengre opphold på nesten 100 år kom driften i gang igjen og da med drift helt fram til 1889.

Gruvene ble overtatt av Eidsfos Verk i 1697 og dermed oppstod behovet for transport av malm til Eidsfoss.

Navnene Nikkerud gruve og Åserud gruve ble på 1700- tallet brukt om hverandre.  Nå brukes bare Nikkerud gruve. En annen gruve, som ligger nærmere Andorsrud, har «overtatt» navnet Åserudgruva.

Noen har kanskje lest og hørt om at Nikkerud gruver ble tilført vann fra Steglevann i ei renne (fortsatt synlig) til mer mekanisert drift, men det var i den siste driftsperioden nesten 100 år etter at Malmveien ble benyttet.

Malmkjørsel

Malmkjørsel gikk som regel på «vinterveier», traseer som var forberedt om sommeren med rydding, anlegg av veiskjæringer og klopping av myrer og bekker. Når kulde og snøen kom ble det preparert en fast veisåle. En Malmvei krevde også vedlikehold gjennom vinteren. Malmtransport over lengre distanser foregikk med malmsleder, eller spesialbygde kassesleder, med noe lokal design. Malmlassene varierte, avhengig av terreng, føreforhold og hestenes arbeidskapasitet, fra 500 kg opp til 1000 kg. Antagelig var det vanlig å «kjøre i lag», uhell skjedde og de bratteste kneikene kunne lettere «tas» med en ekstra lånt hest i draget.

Malmveien over Vestskauen

Den første tiden gikk antagelig kjørselen fra Nikkerud ned til Garås ved Andorsrud og derfra videre bygdeveiene til Sande og over Hanekleiva til Eidsfoss.

Kilder forteller at bønder fra 70 gårder i Sande i 1701 kjørte 817 tønner Konnerudmalm over til Eidsfoss. Antagelig gikk kjørselen da på den Malmveien over Vestskauen vi i dag «feirer/har åpnet».

I en befaringsrapport fra 1723 kan vi lese:

Om veien som: «Høiædle og Velbaarne Hr Brigadier har ladet forfærdige med stor Bekostning», var planlagt eller et resultat av «for lang» transport om Sande er ukjent.

I samme rapporten leser vi:

«Malm-Kiørselen fra disse forbemeldte Gruber, den første Gaard i S.S.W: lige forbi Rønnehue og omkring forbi Sorte-Kiønn ned til Tolul Gaardene, siden i Syd til Marsofnen».

Da «den første gård» ble dokumentert å være Skulkerud eller Rønnehue, som den het på den tiden, var traseen gitt.

Skulkerud var eneste gård av noe størrelse i dette området.

Malmveikomiteen har studert karter, terreng og gamle dokumenter.

Transporten foregikk med hest og sleder på vinterstid og vi tror knapt noen i dag kan tenke seg hvilket slit dette måtte ha vært.

Det var ikke bare snakk om den korteste traseen, men også den enkleste og det betydde at terrenget måtte utnyttes maksimalt.
Hovedtraseen var nok den samme vinter etter vinter, men mer eller mindre frosne myrer og vann var nok utslagsgivende for detaljer i traseen.

For kjentfolk kan vi slik det fremkommer av kartutsnittene beskrive den ca. 22 km lange traseen slik fra Nikkerudgruvene:

Sydover via Hogstedvollen, og bort til Sagdammen, sydover langs Bremsa og ned til Rønnehuebrua/Sandvadet. Noen av oss har vel både gode og dårlige minner langs Bremsevasdraget når Montebelloløypa skulle forseres opp eller ned. Kunnskap om en gammel Malmvei med hest i draget ville kanskje gjort Montebelloturen lettere. At vi nederst i Bremsevassdraget fortsatt kan finne rester av «Heiasaga» fra 1800 tallet ble nok ikke registrert av passerende på vinterstid.

Herfra gikk traseen videre opp Skulkerudbakken til Skulkerud som hadde en sentral plass i denne Malmveihistorien. Fra Skulkerud gikk traseen via Svarvaråsen, Gravdalsvollen, til fylkesgrensen ved Briskemyr hvor Hof Historielag har befestet Malmveien videre sørover. Herfra går traseen via Ormetjern, Håkonshall, under Falkenåsen og ned til Thorrud ved Eikern. De siste 5 km fra Thorrud gikk traseen, avhengig av is eller ikke, landfast langs Eikern eller på isen ut til Eidsfoss Verk som ligger ved enden av Eikern. Den landfaste traseen gikk via Hovet og Vassbånn.

På denne sørlige delen fra Briskemyr er traseen merket med blå farve. Den nordlige delen fra Nikkerud er etter avtale med grunneier merket gult for å markere at dette er en «kultursti»

På sentrale punkter er det satt opp skilter (levert av en vernebedrift) med beskrivelse av Malmveien, kart og lokalkart over traseen, GPS angivelser av posisjoner og QR-kode som leder deg til mer informasjon på historielagenes hjemmesider.

Tøffe turer. Hvordan var det mulig?

Det må ha vært en tøff tur opp Skulkerudbakkene med den tunge lasten. På deler av traseen var det tydelig at veien var bygget opp med steinkanter for å gjøre den mer framkommelig.

Vi antar hele dagen gikk med til en slik tur, og vet ikke hvor mange turer mann og hest orket i løpet av uka. Kanskje byttet de mannskap, kanskje byttet de hester? Rastet de underveis? Kjørte flere sammen eller kjørte de hver for seg? Var Skulkerud et naturlig sted for hvile og hestebytte? Mange spørsmål henger i luften og noe nærmere svar får vi nok ikke med mindre flere dokumentasjoner dukker opp. Malmtransporten må ha vært utrolig krevende og ikke minst særdeles viktig siden dette slitet kunne forsvares. Kanskje løste de oppgaven på en bedre måte enn det vi i dag kan skjønne. Praktisk levesett og livserfaring i datidens hverdag gav fortrinn som vi i dag neppe kan tenke oss.

La fantasien løpe

Hold øyne og ører oppe når du går. La fantasien løpe 300 år tilbake i tid. Var det snørike eller snøfattige vintrer. Hvordan var kjørerne kledd og skodd? Var det brune eller blakke hester? Hadde de nistemat og hvordan så den ut. Hva slags drikke hadde de med seg? Hadde de noe som lignet dagens termos? Hvor ofte måtte de hvile mann og hest? Var det konkurranse og krig mellom kjørerne eller var det godt samhold for å hjelpe hverandre? Var det ekstra belønning for de raskeste kjørerne? Hva slags vilt kunne man lettest treffe på? Hva med «førstehjelp» når uhell skjedde?

Fantasien har som kjent ingen begrensninger og det er opp til deg selv å dele dem med andre hvis du vil.

Avslutning

Vi som de siste årene har jobbet med Malmveien er stolte over at vi nå 5 år senere kan presentere et ferdig produkt som er historisk viktig og som mange kan ha glede av fremover. Vi takker grunneiere for velvilje og historielagenes styrer for moralsk og økonomisk bistand.