11. november 2017
Nestleder i Hof Historielag, Stein Kvarme hadde sendt følgende innkalling til ulike medlemslag og foreninger i Kulturvernforbundet i Vestfold:
Agenda
- Omvisning på Eidsfoss med guide og leder i Hof Historielag, Aud Marit Lillehof
- Etter ca.1,5 time, trekker vi innendørs og lar de fremmøtte presentere sitt lag og om dere har arrangert «Kulturminnedagen»
- Så tar vi en lunsj.
- Diskusjon rundt 2 temaer:
- Samarbeid mellom lag, også på tvers av fylkesgrenser
- Kulturminnedagen, diskusjon og vi håper å få noen nye idéer.
- Avslutning med kort oppsummering og vel hjem.
- Kle dere etter været, mye av guidingen vil foregå utendørs.
Leder i Hof Historielag Aud-Marit Lillehof ønsket de 18 fremmøtte velkommen til Hof og Eidsfoss og til en guidet omvisning på det gamle industristedet og «Verden minste by». Innledningsvis fortalte hun om sin nære tilknytning til stedet ved at hennes barndom var preget av mange besøk på Eidsfoss hos besteforeldre og annen familie på stedet. Hun startet sin guidede omvisning med et historisk tilbakeblikk. Eidsfoss var et industristed allerede på 1200-tallet. 16-17 meters fossefall mellom Bergsvannet og Eikern ga grunnlag for ulike typer industrielle virksomhet. Det har vært kvernhus, mølledrift og oppgangssager langs fossen.
I 1697 inngår Caspar Herman Hausmann avtale med eieren av Jarlsberg grevskap, baron Gustav Wilhelm von Wedel, og 9. mars grunnlegges Eidsfos Jernverk. I 1698 var masovnen klar og samme år blir den første ovnsplaten støpt. Motivet forestiller verkets ni bygninger og Kong Christian V til hest. Ovnsproduksjon var hovedproduksjon fra starten av, senere ble det produsert ulike typer landbruksredskap, husholdningsgjenstander, bryggepanner og spesialovner. Mye av malmen kom fra Sande, renere malm ble hentet fra Arendal.
Følget startet så på en vandring rundt i området, først til Bråtagata.1980 markerer oppstarten for bevaringen av det gamle Eidsfoss-samfunnet. Totalt 25 bevaringsverdige hus ble registrert av Riksantikvaren, og arbeidet med å sette i stand den gamle bebyggelsen ble satt i gang med offentlig støtte og mye dugnadsarbeid, og ikke minst med mye entusiasme fra unge og gamle ildsjeler fra stedet. På Eidsfoss er det tre samfunn, Bråtagata, Hauane og gata. De som bodde og arbeidet på Verket hadde også tilgang på jorder og beiteområder på andre siden av Eikern, på et område kalt Sandvik. Eidsfoss har et lite postmuseum som også ble avlagt et besøk. Eidsfoss har fremdeles sitt eget postnummer, 3095 Eidsfoss. Nedenfor Bråtagata, ved Kølabånn, ligger anløpet for skipstrafikken langs Eikern. Det var stor trafikk på Eikern i tidligere tider og M/S Eikern trafikkerer fremdeles Eikern om sommeren.
Videre vandring fortsatte ned mot de gamle verkstedbygningene som i dag brukes av ulike kunstnere. Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger holder også til her, i en stor og godt vedlikeholdt verkstedbygning som rommer ovnsmuseets rikholdige samling av ovner og produksjonsstyr fra ulike perioder i Eidsfos Verks industrihistorie. Følget fortsatte langs Eikerns bredd fram til Hallen med Badet og Kraftverket som nærmeste naboer. Eidsfoss hovedgård var siste severdighet på runden før ankomst til den gamle skolestua på Hauane. Der ventet et varmt lokale og varm lunsj i form av en kortreist, smakfull linsesuppe fra Eidsfoss Kro.
Etter lunsj startet den formelle delen av møtet. Møtet ble ledet av ansvarlig for arrangementet og nestleder i Hof Historielag, Stein Kvarme. Han ønsket de fremmøtte velkommen og informerte litt om bakgrunnen for arrangementet. Samarbeidet startet to år tilbake i tid og det ble initiert ut fra et ønske om et mer systematisk og tettere samarbeid mellom organisasjoner og lag innen samme fagfelt og i samme fylke. Invitasjonen til årets møte på Eidsfoss var sendt ut til organisasjoner fra hele fylket, men de som hadde meldt sin interesse var vesentlig fra Tønsberg og oppover, slik at det stort sett var nordfylkedelen som var representert i tillegg til et lag fra nabofylket Buskerud, Skoger og Konnerud Historielag.
Agenda for møtet ble presentert:
*Vi skal bli kjent med hverandre, søke samarbeid og utveksle erfaringer
* Kulturminnedagen 2017- Arrangementer, erfaringer og gode idéer.
Representanter fra de fremmøtte lagene presenterte deretter seg selv og laget sitt og ordet ble først gitt til Sande Historielag. Nåværende leder Ingar Haugerud og tidligere mangeårige sekretær, Bjørg Rivelsrud Rånes møtte fra Sande. Laget har 246 medlemmer. De har et godt samarbeid med historielag i nærliggende kommuner og har publisert et hefte om Østskauen (et område mellom Sande og Svelvik). I tillegg utgis Sandeminner ved Thorleif Frydenberg. Sande historielag har et svært positivt og godt samarbeid med Sande kommune. Laget katalogiserer bilder og gjenstander. I 2018 samarbeider Sande sammen med Lions om et arrangement med utstilling av veteranbiler og traktorer. Sande historielag har åpen dag for publikum hver mandag i sidebygningen i Sande gamle prestegård.
Holmestrand og Botne historielag (200 medlemmer) var representert ved Anne-Lene Kiste Johansen, Gunhild Hvidsten og Knut Svebakk-Johansen. Laget samarbeider med Holmestrand og Omegn Turistforening om merking av kulturstier i sitt område. Flere aktuelle prosjekter ble nevnt. David kilde, Rambergkloa, Barbara Holsts park og Angers klev. Laget tipset andre lag om et godt hjelpemiddel for utsendelse av medlemsinfo, nemlig et program laget for små lag og foreninger, tilgjengelig via styreweb.no.
(Kontakt:
Mail: info@styreweb.no
Telefon: 911 922 79)
Tønsberg kystkultursenter og Loggen Kystlag Tønsberg var representert ved Runar Tveiten. Laget har 350 medlemmer og har foreningslokaler i bygget Riggerloftet i Tønsberg. En stiftelse eier området. Laget har dugnad hver tirsdag og arbeider med mange ulike prosjekter; restaurering av gamle båter og praktisering av gamle håndverksaktiviteter. Årets kulturminnedag ble markert med et fotoforedrag om ishavsskuta Bertine (tidl. Havnøy).
Borre Historielag (350medlemmer) var representert ved Trond Schmidt. Det er to lag i kommunen, Åsgårdstrand og Borre. Lagene har fellesarrangementer og samarbeider om merking av kulturstier med de lokale turistforeningene. Foldere publiseres og deles ut til publikum. Laget har en egen eiendom, Bruserud. Her arrangeres de årlige Bruserud-dagene. Borreminne utgis hvert år. Det er god tilgang på stoff til lagets årlige hefte og det er priset til kr 250.
Våle Historielag (320) medlemmer var representert ved Karl Anders Bråthen og Harald Gjersøe. Laget har tilhold på Våle gamle prestegård. På årets kulturminnedag hadde laget et samarbeid med Bakke Mølle. Arrangementet var svært vellykket, med 600 besøkende. Temaet for dagen var: «Vern gjennom bruk». Det var opptreden av leikarring og det ble arrangert andeløp og fiskekonkurranse. Eier og driver av Bakke mølle, Øyvind Skjeggerød supplerte representantene fra Våle historielag. Våle prestegård er også viktig for laget, med museum for gamle traktorer, motorer m.m. Gjenstandene utstilt på prestegården eies av laget. Re-minne utgis i samarbeid med Ramnes historielag og deles ut til alle husstander i Re kommune. Redaktør for Re-minne er Per Bjerkø og det har han vært i 40 år! Laget mottar en årlig støtte fra Re kommune på 20-30 000. Laget arbeider også med skilting av kulturstier.
Fra Ramnes historielag (199 betalende medlemmer) møtte Inger Ekstrøm le Marie og Kåre Holtung. Laget feiret 40 år i 2015. I den forbindelse ble det gitt ut et jubileumsskrift. Laget eier Brårtunet som består av flere hus og ei bekkekvern. Laget mottar kommunalt tilskudd på linje med Våle historielag. Årlig har laget ca.10 møter og arrangementer. Det ble nevnt «Bli kjent i bygda-di turer», møter med egne og innleide innledere. Møtene holdes stort sett på Brårtunet. Temaer for nylig avholdte møter har vært «Hoppbakker i Ramnes», «Grøfting før og nå» og «Kvinneliv før og nå». Re-minne deles som tidligere nevnt ut til alle husstander i Re og har et opplag på 4500.
Fra Vestfold slekt og Data, en forening mellom historielag og muséene, møtte Rolf Dahl og Irene Plathan. Foreningen har fem lokallag: Sande, Tønsberg, Re, Larvik og Sandefjord. Laget arbeider med den immaterielle historien og formidler vesentlig kunnskap om dokumenter. Laget deltar på markeder rundt om i Vestfold. Et medlemsblad utgis 4 ganger pr. år. Bladet er nettbasert og har en redaktør. Laget har søkt og fått støtte fra Sparebankstiftelsen. Laget arbeider med skanning av gamle dokumenter, vesentlig i Vestfoldarkivet i Sandefjord og i Statsarkivet på Kongsberg. Mye arbeid er nedlagt i registrering av gravminner. Ellers ble nevnt kursvirksomhet i gotisk skrift på Bakkenteigen, arbeid med skanning av gamle sjøkart og informasjon om hvalfangst. Transkribering av kirkebøker, slik at de kan bli lesbare og søkbare er også et stort og krevende arbeid som utføres av laget. Tilgjengelighet og formidling ble holdt frem som viktig for virksomheten. På landsbasis arrangeres årlig en slektsforskerdag. Laget i Vestfold holder til på Stokke Bygdetun.
Fra Skoger og Konnerud historielag møtte Hans Myhre. Han er leder i «Malmkomitéen» som arbeider med skilting og GPS-merking av «Malmveien» fra Vestskauen til Thorrud i Hof. Laget har 600 medlemmer og kontingenten er kr 300 pr. år. Laget har et medlemsblad som utgis to ganger i året. Mange utflyttede folk, ca. 200, får bladet tilsendt. Laget har egen teatergruppe og en aktiv fotogruppe. Ellers arrangeres to medlemsmøter pr. år. Kulturminnedagen i 2017 ble arrangert i samarbeid med andre lag, Sande og Svelvik blant andre.
Hof Historielags leder, Aud-Marit Lillehof ga en presentasjon av Hof Historielag. Laget har 250 betalende medlemmer. Laget arrangerer årlig korte eller lengre turer, medlemsmøter og andre arrangementer, enten alene eller i samarbeid med nabolag. Hof historielag er medeier i Stiftelsen Eidsfos Hovedgård og stiftelsen Eidsfos Industrihistoriske samlinger. Årets kulturminnedag ble arrangert på Haslestad Bruk med tittelen «Haslestad, fra levende samfunn til storindustri». Hof historielag har ikke eget lokale, men ønsker seg plass i Hof Herredshus når Hof og Holmestrand slår sine pjalter sammen på nyåret. For tiden holder laget på med et stort prosjekt; flytting og gjenreisning av en spesiell låve, kalt Lemmelåven. Laget utgir årlig Hof-Minne, som har et opplag på 700. Kontingenten er kr 250 og årsheftet er inkIudert. I løssalg er prisen nå kr 125.
Nestleder Stein Kvarme oppsummerte etter endt presentasjonsrunde. Han konkluderte med at det avholdte møtet og samlingen av de fremmøte lagene representerte et nyttig forum for utveksling av kunnskap og erfaringer for medlemmene i Kulturforbundet i Vestfold. Det var enighet i forsamlingen om å sende stafettpinnen videre til et annet lag, og Ramnes Historielag meldte seg som arrangør i 2018. Møtet arrangeres 10.11.2018 på Brår Bygdetun i Re kommune.
Etter avtale med møteleder legges nedenstående linker til i referatet:
https://www.facebook.com/groups/523163957862223/
https://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/
Ref. Anne Kristine Høstmælingen (sekretær), Hof Historielag