Referat fra høstmøtet i Hof Historielag 13.10.2016

Høstmøte, torsdag 13.oktober kl. 18.30 på Hof skoles personalrom.

Program for kvelden: Lektor Arild Smith-Tønnesen forteller om: «Mennene bak romertallene og kvinnene rundt dem.» Lise Talleraas, forskningskoordinator ved Vestfoldmuséene, forteller deretter om prosjektet «Drakt og samfunn gjennom 300 år». Utlodning og noe å bite i.

Leder Aud-Marit Lillehof ønsket de vel 50 fremmøtte velkommen til høstens første møte. Kveldens program ble annonsert og deretter ble foredragsholder introdusert, lektor og historiker Arild Smith-Tønnesen fra Kristiansand. Han foredro på en ledig og munter måte om de danske kongene, fra Fredrik II som styrte det danske imperium fra 1559 til 1588 til Fredrik VI som regjerte fra 1784 til 1839. Danskene regjerte i denne tiden over et stort område i med kolonier i Afrika og Asia.

De mange kongene som vekselvis het Fredrik og Christian med ulike romertall, markerte seg på ulike måter i sin regjeringstid. Fredrik III var for øvrig den eneste av disse kongene som fikk skrevet ned en eneveldig grunnlov og som gjennomførte et eneveldig styre i Danmark. Fredrik III var en dyktig taktiker og manøvrerte seg slik at den gamle adelen ble skiftet ut med en ny til kongens fordel. Christian V (1670-99) var et festmenneske, oppdratt og påvirket av franske idealer og idéer i sin tid. Fredrik IV (1699-1730) regnes som den dyktigste av enevoldskongene; Han levde nøkternt, opprettet klageordning for folket og styrte etter lover og regler. Han var dessuten interessert i kunst og arkitektur. Noen av kongene utmerket seg ved å være svært lite egnet til rollen de ble født inn i. Fredrik V (1746-1766) var en av dem. Han ble alkoholiker og udugelig til å fylle sin rolle.  Hans etterfølger, Christian VII (1766-1808) var sinnsyk og av den grunn lite egnet som konge. Fredrik VI begikk statskupp som 16 åring.

En fin oversikt over konger med alder, regjeringstid, deres dronninger, enkedronninger og andre kvinner ble delt ut som et nyttig supplement til resten av foredraget, som dreide seg om «kvinnene rundt disse kongene». Arrangerte ekteskap var det normale, og dette ble tidlig avtalt for de unge tronfølgerne og deres tilkommende dronninger. Dynastiske og politiske hensyn var avgjørende for valg av ektefeller, men av og til skjedde det brudd. Fredrik II (1559-88) ble gift med Sophie som han ble betatt av, Christian VI valgte Sophie Magdalene som var like pietistisk som han selv var. Det viktigste var imidlertid at dronningene kunne føde barn. Det var for øvrig vanlig at kongene hadde parallell-ekteskap med en kvinne som bodde like ved. Disse kvinnene var gift med kongen «til venstre hånd», ble det fortalt. Flere av kongene holdt seg også med maîtresser, elskerinner ved hoffet. Fredrik IV (1699-1730) var først gift med sin dronning Louise (d.1721). Deretter ble en av hans «koner» til venstre hånd, Anna Sophie Reventlow «forfremmet» til å være hans kone til høyre hånd. I tillegg hadde han to-tre andre kvinner i sin regjeringstid. En rekke ulike og intrikate forbindelser oppsto gjerne under slike forhold, og mange historier er knyttet til de omtalte kongene og deres hus.

Leder Aud-Marit overrakte blomster og takket foredragsholder for et underholdende og interessant foredrag. Hun nevnte at Christian V var en godt kjent konge i Hof. Han tok initiativ til opprettelsen av jernverket på Eidsfoss i 1697.

Deretter ble det orientert om aktuelle lagsaker. Det er planlagt en geo-skanning av området rundt Hof kirkegård. I den forbindelse inviterer Hof Historielag alle interesserte til en vandretur i området kl. 13.00, søndag den 23.oktober. Det er mange gamle stier og veier i området, nord og øst for Hof kirke. Vandringen går i et terreng som er litt kronglete, men absolutt tilgjengelig for de fleste.

I forbindelse med den forestående kommunesammenslåingen har det vært snakket om felles planer med Holmestrand. Hof Historielag har samarbeid med både Sande og Holmestrand i dag, men har ingen planer om å gå sammen med andre lag i den nye kommunen.

Leder tok deretter opp saken om redningsaksjonen initiert for å redde og bevare den gamle lemmelåven på gården Øvre Berg på Eidsfoss. Hun viste i den forbindelse til en godt dokumentert artikkel i Hof-Minne 2012. Det er viktig for ettertiden å bevare og ikke minst beholde denne bygningen i området slik at den ikke «forsvinner» ut av kommunen på linje med andre gamle bygninger (Heierstadstua og Heierstadloftet). Lemmelåven er et spesielt bevaringsverdig objekt, og hun oppfordret medlemmene i laget til å engasjere seg for bevaring av låven. «Det er en for stor oppgave for et historielag alene og her bør det dannes en interessegruppe for å redde bygningen,» avsluttet Aud- Marit.

Gamle bøker av ulikt slag fra arkivet ble lagt fram til utdeling blant medlemmene i kaffepausen. Det ble solgt lodd for kr 5000. Kasserer John Wallumrød minnet om innbetaling av lagets årskontingent og opplyste samtidig at laget kom til å sende ut vanlige giroer til neste år.

Ordet ble så gitt til Lise Talleraas, forskningskoordinator ved Vestfoldmuséene. Hun orienterte om prosjektet «Drakt og samfunn gjennom 300 år», et samarbeid mellom Vestfoldmuséene og Vestfold Husflidslag. Det er et forsknings- og formidlingsprosjekt som skal ende ut i et arbeid som blir gjenstand for en vandreutstilling, et pedagogisk opplegg og en faglig publikasjon, alt planlagt å være ferdig i 2019. Lise Talleraas har gått inn i gamle innsamlinger, skriftlige kilder o.l. til nå. Hun er spesielt interessert i klær og tekstiler fra tidlig 1800-tall fram til 1860. Etter 1860 gikk man mot en tid da klær i større grad enn før ble masseprodusert. Det var en stor utstilling i Vestfold i 1953, med klær og tekstiler fra ulike deler av Vestfold ,og hun var ute etter informasjon og kjennskap til om det fantes gjenstander fra denne utstillingen fremdeles. Lise Talleraas ble takket for god orientering og overrakt blomst av leder, som også minnet om neste møte, julemøtet 4.desember på Granly i Vassås.

Ref. Anne K Høstmælingen