Skibergfjell

Referat fra” Bli kjent i bygda di ”-tur, 2. pinsedag, mandag 9.juni 2014

Historielagets tur «Bli kjent i bygda di»- tur, mandag 9.juni, 2. pinsedag. Turen gikk til Skibergfjell og Bingtjennknatten med frammøte og parkering ved «nye» Gausesetra kl.12.30. Et flott sommervær bidro til god stemning og sinnets munterhet på turen som varte i tre og en halv time. Kjentmann på turen var Christian Erik Nordby. Rundt 21 godt skodde medlemmer hadde møtt fram ved Gausesetra der vår kjentmann tok oss med til første stopp, Gausesetra som er det største seteranlegget i Hof kommune. Flere gårder i bygda hadde setre her i «gamle dager». Setergrenda besto av 10 hus eller seteranlegg og blant andre drev gårdene Askim, Stubben, Østby søndre og nordre og nordre Nes og Gausen setring her. Området var frodig med fine grasbakker og samtlige setre hadde tilgang til vann fra en olle i området.

Turen gikk så videre på stien til Gauseseterflaka med flott utsyn mot Kjerkefjell, et fjell med god utsikt til mange kirker i området, som navnet tilsier.

Rast og kaffepause ble naturlig lagt til platået ved steinvarden på toppen av Skibergfjell. Steinvarden ble reist der i 1877 av Thomas Knoph og vår kjentmann fortalte om bakgrunnen for plasseringen av varden. Nøyaktige geometriske målepunkt er lagt til grunn. Siste oppmåling ble gjort i 1955 og toppunktet er angitt til 632 m.o.h. Det ble også tid til en ekstra morsom omvisning og påvisning av stedet der Vestfold Skogselskap, 20.juni 1926, plantet et eksemplar av Douglasgran. Denne spesielle begivenheten ble godt dokumentert i artikkelen «Da Fylkesmann Meinich plantet Douglasgran på Skibergfjell» av Christian Erik Nordby i Hof-Minne 2013. Det var en tresort lite egnet for Skibergfjell og ingen spor etter gransorten var å se, kun eikestokken der et skilt hadde vært festet.

Følget bega seg videre til Bingtjennknatten på vestfjellet og der var utsikten om mulig enda videre enn på selve Skibergfjell. Gaustadtoppen med Tinnsjøen og Møsvatn var synlige i det fjerne. Kontrollmåling av høyde over havet ble foretatt av flere av deltagerne og toppunktet ble målt til 634.5 m.o.h. Tilbaketuren gikk deretter på en mer eller mindre gjengrodd setervei, men vår utmerkede kjentmann geleidet oss trygt gjennom skogsterrenget tilbake til utgangspunktet for turen.

Ref.: Anne K. Høstmælingen